Evrˇpuverkefni um lambakj÷t. I - Framlei­slukerfi, neytendur, sřnataka, mŠlingar

H÷fundur┌tgefandi┌tgßfußr┌tgßfusta­ur
Gu­jˇn Ůorkelsson, Stefßn Sch. Thorsteinsson, ŮyrÝ ValdimarsdˇttirB═, LBH, RALA2000ReykjavÝk
Rit┴rgangurT÷lubla­Bls.
Rß­unautafundur2000221-230

gth&ssch&thv.doc

INNGANGUR
Rannsˇknastofnun landb˙na­arins, MatvŠlarannsˇknir Keldnaholti og Rannsˇknastofnun fiski­na­arins eru ■ßtttakendur Ý stˇru verkefni um ßhrif framlei­slukerfa ß brag­gŠ­i, samsetningu og vi­horf neytenda til gŠ­a lambakj÷ts Ý sex Evrˇpul÷ndum. Auk ■eirra hafa tv÷ sau­fjßrb˙ og tv÷ sau­fjßrslßturh˙s komi­ a­ verkefninu. Fjˇr­a rammaߊltun Evrˇpusambandsins (Fair CT96 1768 OVAX), Framlei­nisjˇ­ur og Landssamt÷k sau­fjßrbŠnda (FramkvŠmdanefnd b˙v÷rusamninga) hafa styrkt ■a­.

Eiginleikar Ýslensks lambakj÷ts voru bornir saman vi­ lambakj÷t frß ÷­rum svŠ­um Ý Evrˇpu og kostir ■ess og gallar dregnir fram. Ůß voru ■rˇa­ar a­fer­ir til a­ greina Ý sundur lambakj÷t eftir fˇ­run. Meiri ■ekking ß eiginleikum og gŠ­um kj÷tsins nřtist vi­ stefnumˇtun ß rŠktunarstarfi, kennslu og rannsˇknum Ý sau­fjßrrŠkt, m.a. Ý umrŠ­unni um innflutning bŠ­i ß kj÷ti og nřjum stofnum.

Verkefni­ tˇk ß mismunandi a­fer­um vi­ framlei­slu ß lambakj÷ti ˙t frß svŠ­isbundnum a­stŠ­um Ý Evrˇpu. Ůa­ var einnig um vi­horf neytenda ß ■essum svŠ­um til mismunandi lambakj÷ts. Loks var ■a­ um hollustu og nŠringargildi. Ůa­ er um tengingu framlei­enda vi­ marka­inn. Nota­ar voru řmsar mŠlia­fer­ir og mŠlingar til a­ reyna a­ skřra ˙t ßhrif framlei­slua­fer­a ß vi­horf neytenda. ŮvÝ var bŠ­i um grunnrannsˇknir og hagnřtar rannsˇknir a­ rŠ­a.

Verkefni­ hˇfst ßri­ 1997 og ■vÝ lřkur formlega ß ■essu ßri. Rannsˇknastofnanir Ý Eng-landi, Spßni, Frakklandi, Grikklandi, ═talÝu og ═slandi eru ■ßtttakendur. ŮŠr eru taldar upp Ý 1. t÷flu.

Verkefni­ skiptist Ý tvo hluta. ═ fyrri hlutanum voru bornar saman hef­bundnar framlei­slua­fer­ir, samsetning, brag­gŠ­i og vi­horf neytenda. ═ seinni hlutanum var reynt a­ hafa ßhrif ß eiginleika kj÷tsins me­ breytingum ß fˇ­run og/e­a aldri vi­ slßtrun til a­ nßlgast vi­horf neytenda Ý ÷­rum l÷ndum til a­ au­velda vi­skipti me­ kj÷t ß milli Evrˇpulanda.

FRAMLEIđSLUKERFI

Me­ framlei­slukerfi er ßtt vi­ sau­fjßrkyn, afur­ir, fˇ­urme­fer­, kynfer­i lamba og aldur vi­ slßtrun. Afur­ir sau­fjßr eru kj÷t, innmatur, ull, gŠrur og mjˇlk. Hef­ir og a­stŠ­ur ß hverjum sta­ rß­a ■vÝ ß hva­a afur­ir er l÷g­ mest ßhersla. Skrß­ sau­fjßrkyn Ý heiminum eru um 800. ═ aldanna rßs hafa ■au ■rˇast og a­lagast alls konar loftslagi, landslagi og fˇ­urme­fer­. Me­ kynbˇtum hafa svo veri­ rŠktu­ kyn me­ ßherslu ß ßkve­nar afur­ir, frjˇsemi og fleiri eiginleika. Oft er sau­fjßrrŠkt ß svŠ­um ■ar sem erfitt er a­ stunda annan landb˙na­ vegna kulda, hita, ■urrka, ˇfrjˇsemi jar­vegs e­a annarra a­stŠ­na. H˙n er oft undirsta­a atvinnu og menningar vi­komandi svŠ­a.

1. tafla. Ůßtttakendur Ý Evrˇpuverkefni um lambakj÷t.


┴stŠ­ur til sau­fjßrrŠktar Ý Evrˇpu eru mj÷g fj÷lbreyttar. Loftslag, landslag og frjˇsemi jar­vegs hafa rß­i­ ■vÝ hvernig sta­i­ er a­ framlei­slunni ß hverju svŠ­i.

Vi­ Mi­jar­arhafi­ er mikil ßhersla ß mjˇlkurframlei­slu. Kj÷t og ull eru aukafur­ir. L÷mbunum er oft slßtra­ 5–12 vikna g÷mlum. Oft fß ■au eing÷ngu mjˇlk, en stundum einnig anna­ fˇ­ur. Ůrenns konar hef­bundin framlei­slukerfi eru Ý Su­ur-Evrˇpu, ■.e. hjar­mennska ■ar sem smali fylgir fÚnu ß milli beitarsvŠ­a, beit ˙t frß bŠjum og loks sumarbeit ß hßlendi og vetrarfˇ­run/beit ß lßglendi.

═ Mi­- og Nor­ur-Evrˇpu er ßherslan ß kj÷t. Ull og mjˇlk eru aukafur­ir. Stofnarnir eru stˇrir og me­alstˇrir og flestir ■eirra hafa gˇ­a eiginleika til kj÷ts÷fnunar. L÷mbunum er slßtra­ 4–12 mßna­a g÷mlum og skrokkar ■eirra eru me­al■ungir og ■ungir. Beit ß graslendi og ˙thaga er algengasta fˇ­urme­fer­in. Ůß eru l÷mbin oft b÷tu­ ß kßli og kjarnfˇ­ri eftir a­stŠ­um ß hverjum sta­.

A­stŠ­ur til sau­fjßrŠktar ß ═slandi eru sÚrstakar. ═slenska sau­fjßrkyni­ hefur a­ mestu veri­ einangra­ Ý 1000 ßr og er tali­ frekar frumstŠtt mi­a­ vi­ m÷rg ÷nnur kyn. Ůa­ gŠti haft eiginleika sem rŠkta­ir hafa veri­ ˙r ÷­rum stofnum. Kjarngˇ­ur ˙thagi og hey minnka ■÷rfina fyrir kjarnfˇ­ur og fj÷lbreytni beitargrˇ­urs er mikil. L÷mbin vaxa hratt og ■eim er slßtra­ tilt÷lulega ungum.

FRAMLEIđSLA, INNFLUTNINGUR OG NEYSLA ┴ LAMBAKJÍTI ═ EVRËPU

Sau­fjßrrŠktin hefur ß sÝ­ustu ÷ldum og ßratugum ■rˇast ˙r sjßlfs■urfarb˙skap Ý framlei­slub˙skap. Ůa­ til ß sÝ­ustu ßratugum var stefnt a­ aukinni framlei­slu vegna fˇlksfj÷lgunar og aukins ■Úttbřlis. ┴herslan ß kindakj÷t fˇr eftir svŠ­um. Sum sta­ar eins og Ý Danm÷rku og ß ═talÝu var h˙n nßnast engin, en mikil Ý Bretlandi og Frakklandi. Sumar ■jˇ­ir voru sjßlfum sÚr nˇgar um kindakj÷t, en a­rar, t.d. Bretar og Frakkar, fluttu inn miki­ magn frß ÷­rum l÷ndum. Vi­skipti me­ kindakj÷t ß milli Evrˇpulanda eru t÷luver­. Enn er flutt inn miki­ magn frß Nřja Sjßlandi. Framlei­sla og neysla ß kindakj÷ti eftir Evrˇpul÷ndum Ý tonnum ß ßri er sřnd ß 1. mynd.

MikilvŠgi sau­fjßrrŠktar og vi­skipta me­ kindakj÷t Ý l÷ndum Evrˇpu sÚst betur ef neyslan er reiknu­ ß hvern Ýb˙a (2. mynd). Neysla ß kindakj÷ti er alls sta­ar frekar lÝtil nema Ý Frakklandi, Noregi, Bretlandi, Spßni og ═rlandi. Og Ý Grikklandi og ß ═slandi er neyslan mj÷g mikil ■rßtt fyrir samdrßtt sÝ­ustu ßratugina. Neysla Ýb˙a Ý heilu landi segir ■ˇ ekki alla s÷guna. H˙n er oft meiri ß ßkve­num svŠ­um, t.d. Wales, Aragon ß Spßni, fj÷llum Nor­ur-═talÝu og Auverne Ý Frakklandi,en ■essi svŠ­i leggja til l÷mb og kj÷t til verkefnisins.



    1. mynd. Framlei­sla og neysla ß kindakj÷ti Ý nokkrum Evrˇpul÷ndum ßri­ 1997, tonn/ßri. (Heimild: MLC’s Sheep Yearbook 1998).



2. mynd. Neysla ß kindakj÷ti Ý nokkrum Evrˇpul÷ndum ßri­ 1997 (kg/mann/ßri). (Heimild : MLC’s Sheep Yearbook 1998).

Neysla ß kindakj÷ti hefur algj÷rlega veri­ sta­bundin ß Spßni, Grikklandi, ═talÝu og ═slandi. En Ý Frakklandi og Englandi hefur kj÷t frß ÷­rum l÷ndum einnig veri­ ßberandi. Hef­ir og vani rß­a mj÷g miklu um vi­horf neytenda til matvŠla. Ůeir hafa ■vÝ smekk fyrir ■vÝ kj÷ti sem ■eir eru aldir upp ß. Spurningin er hins vegar hva­a smekk ■eir hafa fyrir ÷­ru kj÷ti og hva­a ßhrif hafa framlei­slukerfi ß ■ann smekk? Hvernig mß skřra mismun ß framlei­slukerfum? Ůessar spurningar skipta mßli ■egar hvatt er til vi­skipta ß milli landa me­ kj÷t og innflutningsvernd minnkar e­a hverfur. Hvernig eru eiginleikar annars konar kindakj÷ts og hver er smekkur neytenda fyrir ■essum eiginleikum? Hvernig ß a­ breg­ast vi­ ef neytendum lÝkar jafnvel e­a betur vi­ kj÷t frß ÷­rum svŠ­um Ý Evrˇpu e­a frß ÷­rum heimsßlfum? Hva­a ßhrif hafa aukin samskipti, fer­al÷g, nßm og vinna erlendis ß smekk neytenda? Um ■etta snřst svokalla­ Evrˇpuverkefni um lambakj÷t.

EFNI OG AđFERđIR

Ger­ir lamba og framlei­slukerfi

Hver ■ßtttakandi lag­i til fjˇrar ger­ir lambakj÷ts. ═ fyrri hlutanum voru hef­bundnar ger­ir sem eru mikilvŠgar Ý hverju landi. ═ seinni hlutanum voru einnig tvŠr ger­ir frß hverju landi, nema Frakklandi. Alls ■urfti 120 l÷mb af hverri ger­ til a­ fß nˇgu m÷rg sřni til mŠlinga, skynmats og neytendaprˇfa. ═ 2. t÷flu er lřst ■eim ger­um sem voru Ý fyrri hlutanum. Mj÷g mikill munur var ß l÷mbunum. TvŠr ger­ir voru af mjˇlkurl÷mbum sem slßtra­ var innan vi­ sj÷ vikna g÷mlum. Fjˇrar ger­ir eru ß kjarnfˇ­ri, en ■eim var slßtra­ frekar ungum e­a 10–18 vikna g÷mlum. ═ kjarnfˇ­rinu var bygg, maÝs, sojamj÷l og stundum hveitiklÝ­ og ßvaxtahrat. Fimm ger­ir voru ß grasi e­a ˙thaga. Ůeim var slßtra­ 18–50 vikna g÷mlum. Sj÷ ger­anna voru hr˙tl÷mb. ═ tveimur ger­um voru geldingar og Ý ■remur ger­um voru gimbrar. ═slensku l÷mbin voru venjuleg haustl÷mb, hr˙tar og gimbrar.

2. tafla. Ger­ir lamba Ý fyrri hluta Evrˇpuverkefnis um lambakj÷t.


Minni munur var ß milli framlei­slukerfa Ý seinni hlutanum (3. tafla). Frakkarnir voru ekki me­ l÷mb Ý ■essum hluta. Ůß voru engin mjˇlkurl÷mb. Helmingur ger­anna var ß kjarnfˇ­ri og hinn ß grasi. Uppista­an Ý kjarnfˇ­rinu var bygg, maÝs og soja, en munur var ß ÷­rum ■ßttum eins og sykurrˇfum, mjˇlkurdufti og l˙sernu. ═ grasflokknum er beitt ß rŠkta­ land, oftast rřgresi og hvÝtsmßra, e­a blanda­an ˇrŠkta­an ˙thaga, e­a innifˇ­run me­ ■urrku­u heyi. Me­alaldur lambanna vi­ slßtrun var 11–32 vikur. Yngsti l÷mbin (11–13 vikna) voru frß ═slandi, Spßni og Grikklandi. Ůß komu 22–26 vikna l÷mb frß Bretlandi, Grikklandi og ═talÝu. Elst voru 30–31. vikna g÷mul l÷mb frß ═slandi og Bretlandi. ═ ÷llum ger­um eru ˇgeltir hr˙tar, nema a­ Ý SuffolkÎMule ger­inni voru geldingar og a­ helmingurinn af Ýslensku sumarl÷mbunum voru gimbrar.

3. tafla. Ger­ir lamba Ý seinni hluta Evrˇpuverkefnis um lambakj÷t.


═ 8. t÷flu Ý vi­auka eru allar tuttugu og tvŠr ger­irnar teknar saman. Ůar sjßst vel hva­a breytingar voru ger­ar Ý seinni hluta verkefnisins. Bretarnir eru me­ yngri Wales Mountain l÷mb og bata SuffolkÎMule l÷mbin ß kjarnfˇ­ri og slßtra ■eim eldri. Spßnverjarnir voru me­ a­ra stofna og eldri l÷mb ß mjˇlk og kjarnfˇ­ri, en eins og ß­ur me­ ung l÷mb. Grikkirnir slßtru­u Karaguniko l÷mbum ß kjarnfˇ­ri 12 vikna g÷mlum og 24 vikna g÷mlum af graslendi. ═talirnir slßtru­u helmingi yngri Bergamsca l÷mbum en Ý fyrri hlutanum og voru me­ a­ra ger­ina ß kjarnfˇ­ri. ═slensku lambager­irnar tˇku mi­ af slßtrun utan hef­bundinnar slßturtÝ­ar. Ínnur ger­in var ung sumarl÷mb, hr˙tar og gimbrar ß rŠktu­u landi og hin ger­in hr˙tl÷mb sem fˇ­ru­ voru inni ß heyi og slßtra­ Ý desember og jan˙ar. Var seinni ger­in ßkve­in til a­ fß sem nßkvŠmasta mynd ß svokalla­ hr˙tabrag­, en opinberar reglur takmarka slßtrun lambhr˙ta eftir 20. oktˇber.

Íll Ýslensku l÷mbin voru frß ■remur bŠjum; Gunnarsst÷­um Ý Ůistilfir­i, ١roddsst÷­um Ý Hr˙tafir­i og Hesti Ý Borgarfir­i. Fj÷ldi lamba skiptist jafnt ß milli bŠjanna. Vi­ val ß haustl÷mbum var reynt a­ velja me­all÷mb frß hverjum bŠ. SlßturtÝmar voru ■rÝr (sjß 4. t÷flu). L÷mbin skiptust jafnt ß milli bŠja (sjß 5. t÷flu).

4. tafla. SlßturtÝmar Ýslensku lambanna Ý Evrˇpuverkefni um lambakj÷t.

5. tafla. Skipting lamba ß milli bŠja.


Kj÷tgŠ­i og a­fer­ir vi­ mŠlingar ß ■eim

6. tafla. Helstu mŠlingar Ý Evrˇpuverkefni um lambakj÷t (1997–2000).


Spurningunum sem reynt er a­ svara Ý verkefninu eru um vi­horf og gŠ­i. En gŠ­i eru skv. skilgreiningu a­ ver­a vi­ ßkve­num ˇskum, vŠntingum, kr÷fum og vi­horfum. ═ ■essu tilviki neytenda Ý sex Evrˇpul÷ndum. GŠ­i eru svo skilgreind nßnar til a­ hŠgt sÚ a­ hafa ßhrif ß og fylgjast me­ breytingum ß ■eim. Ůannig eru kj÷tgŠ­i hugtak samsett ˙r hagfrŠ­ilegum, tŠknilegum og skynrŠnum ■ßttum. HagfrŠ­ilegu ■Šttirnir eru vaxtarhra­i, fˇ­urnřting, fall■ungi, kj÷tprˇsenta, hlutfall v÷­va, fitu og beina og gŠ­aflokkur. TŠknilegu ■Šttirnir eru vatnsheldni kj÷tsins, litur, sřrustig, dau­astir­nun, seigja mŠld me­ ßfer­armŠlum, meyrni mŠld me­ skynmati og magn uppleysanlegra prˇteina, heildarprˇtein, fitudreifing og samsetning, bandvefur og e­li hans og fj÷ldi og hlutfall mismunandi ger­a v÷­va■rß­a. SkynrŠnu ■Šttirnir eru svo brag­, litur, lykt, meyrni og svok÷llu­ heildarßhrif e­a „ge­jun“.

HŠgt er a­ hafa mikil ßhrif ß hagfrŠ­ilegu ■Šttina me­ kynbˇtum. Einnig er hŠgt a­ hafa ßhrif ß suma tŠknilegu ■Šttina, en tali­ er a­ erf­ir hafi sßralÝtil ßhrif ß skynrŠnu ■Štt-ina. Ůar er tali­ a­ fˇ­run, aldur vi­ slßtrun og me­fer­ bŠ­i fyrir og eftir slßtrun hafi mun meiri ßhrif. ═ verkefninu var teki­ ß ÷llum ■essum ■ßttum. Helstu mŠlingar og tilgangur ■eirra er sřndur Ý 6. t÷flu.

Slßtrun ß ═slandi

L÷mbin voru vigtu­ vi­ fŠ­ingu og fyrir slßtrun. Ůau voru flutt Ý slßturh˙s daginn fyrir slßtrun. Ůau voru h÷f­ Ý sÚr stÝum me­ a­gang a­ vatni. Slßtra­ var Ý slßturh˙si Nor­vesturbandalagsins ß Hvammstangi og Ý slßturh˙si KŮ ß H˙savÝk. Nřrm÷r og ■indar og hßlsŠ­ar voru fjarlŠg­ar ß sÚrstakan hßtt daginn eftir slßtrun. Ůa­ var gert til a­ samrŠma snyrtingu skrokka ß milli lamba. Komi­ var Ý veg fyrir kŠliherpingu me­ ■vÝ a­ hafa skrokkana vi­ hŠrri hita en 10░C Ý 6–10 fyrir eftir slßtrun. SÝ­an voru ■eir fŠr­ir Ý kŠli vi­ 2░C+/–2░C.

Sřnataka og mŠlingar Ý slßturh˙si

7. tafla. Sřnataka og fj÷ldi sřna Ý Evrˇpuverkefni um lambakj÷t.


Vigtun og mŠlingar ß skrokkmßlum voru skv. sta­la­ri a­fer­ B˙fjßrrŠktarsambands Evrˇpu. (A Fisher og deBoer 1994). Skrokkununum var skipt Ý helminga me­ ■vÝ saga ■ß langs eftir mi­junni. Ůa­ var gert daginn eftir slßtrun. Teknar voru ljˇsmyndir af ÷llum skrokkum og helmingum. Sřrustig var mŠlt Ý langa hryggv÷­va vi­ 11.–12. rif u.■.b. 24–36 tÝmum eftir slßtrun. HŠgri helmingar til krufninga voru snyrtir skv. a­fer­ EAAP B˙fjßrrŠktarsambands Evrˇpu. Litur (L*, a*, b*) var mŠldur ß yfirbor­i langa hryggv÷­va eftir 1 klst frß skur­i snei­ar Ý skrokknum. Ůa­ var einnig gert 24–36 tÝmum eftir slßtrun. Ínnur sřni voru tekin ß ÷­rum og ■ri­ja degi frß slßtrun. Sřnum til neytendaprˇfa, ßfer­amŠlinga og skynmats var ÷llum pakka­ Ý loftdregnar umb˙­ir og ■au lßtin meyrna Ý 6 daga vi­ 2░C. Ůß voru ■au fryst og geymd vi­ –25░C. Í­rum sřnum var einnig pakka­ Ý loftdregnar umb˙­ir, en ■au voru fryst um lei­ og b˙i­ var a­ ganga frß ■eim. ═ 7. t÷flu er nßkvŠmari lřsing ß sřnat÷ku og skiptingu sřna ß mismunandi hluta skrokksins. ═ t÷flunni er einnig sřnt hvert sřnin voru send til mŠlinga.

Sams konar sřnataka var Ý hinum l÷ndunum fimm. Skipst var ß sřnum Ý Clermont-Ferrand Ý Frakklandi. Sřnin voru flutt ■anga­ frß hverju landi og ■a­an voru sÝ­an flutt til baka sřni frß hinum l÷ndunum.

NßkvŠmari lřsing ß a­fer­um

NßkvŠmari lřsing ß a­fer­um er a­ finna Ý nŠstu erindum ■ar sem ger­ er grein fyrir krufningum og skrokkmßlum (Stefßn Sch. Thorsteinsson o.fl. 2000), skynmati og neytendaprˇfunum (ŮyrÝ Valdimarsdˇttir o.fl. 2000) og e­lis- og efnamŠlingum (Gu­jˇn Ůorkelsson o.fl. 2000).

KYNNING OG BIRTING ┴ NIđURSTÍđUM

Verkefni­ og ni­urst÷­ur ■ess hafa veri­ kynntar Ý ÷llum l÷ndunum. Ůa­ hefur lÝka veri­ kynnt ß al■jˇ­legum rß­stefnum um landb˙na­ar- og kj÷trannsˇknir. Einnig hafa og munu birtast greinar Ý al■jˇ­legum vÝsindaritum um einstaka ■Štti verkefnisins. ═ heimildakaflanum er m.a a­ finna ■Šr al■jˇ­legu greinar sem ■egar hafa veri­ birtar.

ŮAKKIR

Evrˇpuverkefni um lambakj÷t er eitt stŠrsta verkefni um framlei­slu og gŠ­i lambakj÷ts sem unni­ hefur veri­ a­ Ý heiminum. Fj÷lmargir a­ilar hafa komi­ beint og ˇbeint a­ Ýslenska hlutanum Ý ■au fj÷gur ßr sem ■a­ hefur sta­i­. Framlag ■eirra og a­sto­ var­ til ■ess a­ okkur tˇkst a­ lj˙ka ÷llum ■eim skuldbindingum sem voru Ý samningum vi­ Evrˇpusambandi­. Fyrir ■a­ viljum vi­ ■akka kŠrlega. Auk starfsfˇlks rannsˇknastofnananna eru ■a­ bŠndur ß Gunnarsst÷­um og ١roddsst÷­um, starfsfˇlk slßturh˙sanna ß Hvammstanga og H˙savÝk, Landssamt÷k sau­fjßrbŠnda, yfirdřralŠknir og starfsfˇlk hans, Erlendur ┴. Gar­arsson, embŠttismenn Ý landb˙na­ar- og fjßrmßlarß­uneytum, starfsfˇlk BŠndasamtaka ═slands og Framlei­slurß­s og loks Ýslensku neytend-urnir.

Ůß viljum vi­ ■akka 4. rammaߊtlun Evrˇpusambandsins, FramkvŠmdanefnd b˙v÷rusamninga, Framlei­nisjˇ­i, Hßskˇla ═slands og TŠknisjˇ­i RANN═S fyrir veittan fjßrstu­ning.

HEIMILDIR

Alfonso, M., Sanudo, C., Berge, P., Fisher, A., Zygoyiannis D., Thorkelsson G. & Piasantier, E. 1999. Influent-ial factors in sheep quality, acceptability of specific designations. ═: Proceedings of a Seminar “Production syst-ems and product quality”. FAO-CIHEAM Network on Sheep and Goats- Subnetwork Production Systems.

Berge, P., Sanchez, A., Sebastian, I., Alfonso, M. & Saudo, C. 1998. Lamb meat texture as influenced by ani-mal age and collagen characteristics. ═: Proceedings 44th ICoMST in Barcelona. Vol. 1, 304–305.

Berge, P., Sanchez, A., Dransfield, E., Sebastian, I., Saudo, C. & Bayle, M.C. 1999. Variations of meat com-position and quality in different commercial lamb types. Poster proceedings of the 45th ICoMST in Yokohama.

Dransfield, E., Nute, G., Alfonso, M. & Martin, J.F. 1999. Family ties in consumer testing of lamb. ═: Pro-ceedings of the 45th ICoMST in Yokohama. Vol II, 500–501.

Dransfield, E., Martin, J.F., Fisher, A., Nute, G.R., Zygiyiannis, D., Stamataris, C., Thorkelsson, G., Valdimars-dottir, T., Piasantier, E., Mills, C., Sanudo, C. & Alfonsa, M. 2000. Household associations in home placement tests. Journal of Sensory Studies, ( Ý prentun).

Fisher A & de Boer H., 1994. The EAAP standard method for sheep carcass asessment. Carcass measurements and dissection procedures. Livestock Prod. Sci.: 38. 149–159

Fisher, A.V., Nute, G.R., Berge, P., Dransfield, E., Piasentier, E., Mills, C.R., Saudo, C., Alfonso, M., Thor-kelsson, G., Valdimarsdottir, T., Zygoyiannis, D. & Stamataris, C. 1999. Variation in the eating quality of lamb from diverse European sheep types: assessment by trained taste panels in six countries. ═: Proceedings of the 45th ICoMST in Yokohama. Vol I, 26–27.

Gu­jˇn Ůorkelsson, Stefßn Sch. Thorsteinsson & ŮyrÝ Valdimarsdˇttir 1999. Lambakj÷t. Framlei­slukerfi, samsetning, brag­gŠ­i og vi­horf neytenda. Freyr 10: 28–33.

Gu­jˇn Ůorkelsson, Stefßn Sch. Thorsteinsson & ŮyrÝ Valdimarsdˇttir 2000. Evrˇpuverkefni um lambakj÷t. IV – E­lis- og efnamŠlingar. ═: Rß­unautafundur 2000, (Ý ■essu riti).

MLC┤s Sheep Yearbook 1998. ISBN 904650 62 6.

Sanudo, C., Sanchez, A. & Alfonso, M. 1998. Small Ruminant Production Systems and Factors Affecting Lamb Meat Quality. Meat Science 49 (Suppl.1): S29–S65.

Sanudo, C., Nute, G., Campo, M.M., Maria, G., Baker, A., Sierra, I., Enser, M.E. & Woods, J.D. 1998. Assessment of Commercial Lamb Meat Quality by British and Spanish Taste Panels. Meat Science 48(1/2): 91–100.

Sebastian, I., Viallon, C., Tournayre, P., Berge, P. & BerdaguÚ, J.L. 1999. Pyrolysis- mass spectrometry charact-erisation of ovine fat tissues according to diet. (Handrit).

Sebastian, I,, Viallon, C. & BardaguÚ, J.L. 1998. Characterisation of the flavour of meat from different lamb types using dynamic headspace gas chromatography and mass spectrometry. ═: INRA’s individual progress report to the EU for the Fair CT96 1768 OVAX project 1998.

Stefßn Sch. Thorsteinsson, Ëli ١r Hilmarsson & Gu­jˇn Ůorkelsson 2000. Evrˇpuverkefni um lambakj÷t. II – Skrokkmßl og vefjasamsetning. ═: Rß­unautafundur 2000 (Ý ■essu riti).

Thorkelsson, G., Thorsteinsson, S.S. & Valdimarsdottir, T. 1999. Quality of lamb meat from different product-ion systems in Europe. NJF Congress Rapport. Nordisk Jordbruksforskning Nr. 3/1999. ┼rgang 81 : 316–320.

Valdimarsdottir, T. 1999. Trained panels versus consumer panels in six European countries. ═: Nordic Workshop VIII, ‘Sensory Evaluation and Quality’, Reykjavik, 7.

ŮyrÝ Valdimarsdˇttir, SofÝa Jˇhannsdˇttir, Ëli ١r Hilmarsson & Gu­jˇn Ůorkelsson 2000. Evrˇpuverkefni um lambakj÷t. III – Skynmat og vi­horfneytenda. ═: Rß­unautafundur 2000, (Ý ■essu riti).


VIđAUKI

8. tafla. Ger­ir lamba Ý Evrˇpuverkefni um lambakj÷t (Fair CT96 1768-OVAX).