Ugrasbekjempelse i eng i Vest-Finnmark om h°sten med fenoksysyrepreparater har f°rt til store overvintringsskader

H÷fundur┌tgefandi┌tgßfußr┌tgßfusta­ur
Andersen Ivar L.Rannsˇknastofnun landb˙na­arins, B˙na­arfÚlag ═slands, BŠndaskˇlinn ß Hvanneyri, Rannsˇknast÷­ SkˇgrŠktar rÝkisins, Tilraunast÷­ hßskˇlans Ý meinafrŠ­i, Vei­imßlastofnun1989ReykjavÝk
Rit┴rgangurT÷lubla­Bls.
B˙vÝsindi2119-122

gr-buv2-ila.PDF

Frß vefstjˇra: Greinina Ý heild sinni er a­ finna Ý pdf-skjalinu hÚr a­ ofan

ABSTRACT

Influence of fall applied MCPA and mecoprop on the wintering of timothy in western Finnmark (Norway)

The effect of controlling weeds in timothy leys in August and September with phenoxyacetic acid compounds (MCPA and mecoprop) on winter injuries were investigated in the western part of Finnmark, where the snow usually covers the leys 200 days a year. The treatment increased winter injuries, both caused by ice encasement and fungi (Myriosclerotinia borealis and Thyphula ishikariensis) occurred.

Key words: herbicides, winter damages.

YFIRLIT

┴hrif illgresisey­ingar Ý t˙num me­ fenoxřediksřrulyfjum a­ hausti ß kalskemmdir

Rannsˇknir Ý Vestur-Finnm÷rku, Par sem snjˇr ■ekur j÷r­ um 200 daga ßrs, sřna a­ ˙­un Ý ßg˙st og september me­ illgresislyfjum af fenoxřediksřruger­ (MCPA og Mecoprop) eykur kalskemmdir. Skemmdir ß tilraunasvŠ­unum voru bŠ­i svellkal og rotkal (Myriosclerotinia borealis og Typhula ishikariensis).

INNLEDNING

Under samrňdingsm°tet i Troms° i februar 1984 mellom fors°ksringene i Troms og Finnmark og Holt forskingsstasjon, stilte lederen i Vest-Finnmark fors°ksring sp°rsmňl om herbicidet mekoprop kunne redusere overvintringsevnen hos gras nňr behandlingen ble gjort om h°sten. I Alta hadde en nemlig registrert at gjenlegg spr°ytet om h°sten med dette middel var totalskadd vňren etterpň. Dette i motsetning til at enga ellers i omrňdet overvintret godt.

Ut fra det en summarisk visste om virkemňten til slike preparater - med bl. a. redusert fotosyntese som f°lge og etter hvert fall i sukkerinnholdet - ville en ikke utelukke dňrligere overvintring etter slik behandling. Litteratur som indirekte st°tter dette, viser bl. a. at sňkalte „ ikke sukkersopper" vil kunne angripe plantene sterkere etter at behandling med slike midler har f°rt til fall i sukkerinnholdet (Eckblad, 1978; Horsfall og Dimond, 1957; Smith et al., 1947). Sannsynligvis kan en regne med at overvintringssoppene er,,ikke sukkersopper".

Det b°r i denne sammenheng nevnes at Alta-omrňdet har lange sn°vintrer. Markene er ,normalt" sn°dekt i omlag 200 d°gn (figur 1).