Ugrasbekjempelse i eng i Vest-Finnmark om høsten med fenoksysyrepreparater har ført til store overvintringsskader
 |
| Höfundur | Útgefandi | Útgáfuár | Útgáfustaður |
| Andersen Ivar L. | Rannsóknastofnun landbúnaðarins, Búnaðarfélag Íslands, Bændaskólinn á Hvanneyri, Rannsóknastöð Skógræktar ríkisins, Tilraunastöð háskólans í meinafræði, Veiðimálastofnun | 1989 | Reykjavík |
| | | |
| Rit | Árgangur | Tölublað | Bls. |
| Búvísindi | | 2 | 119-122 |
| | | |
| | | |
Frá vefstjóra: Greinina í heild sinni er að finna í pdf-skjalinu hér að ofan
ABSTRACT
Influence of fall applied MCPA and mecoprop on the wintering of timothy in western Finnmark (Norway)
The effect of controlling weeds in timothy leys in August and September with phenoxyacetic acid compounds (MCPA and mecoprop) on winter injuries were investigated in the western part of Finnmark, where the snow usually covers the leys 200 days a year. The treatment increased winter injuries, both caused by ice encasement and fungi (Myriosclerotinia borealis and Thyphula ishikariensis) occurred.
Key words: herbicides, winter damages.
YFIRLIT
Áhrif illgresiseyðingar í túnum með fenoxýediksýrulyfjum að hausti á kalskemmdir
Rannsóknir í Vestur-Finnmörku, Par sem snjór þekur jörð um 200 daga árs, sýna að úðun í ágúst og september með illgresislyfjum af fenoxýediksýrugerð (MCPA og Mecoprop) eykur kalskemmdir. Skemmdir á tilraunasvæðunum voru bæði svellkal og rotkal (Myriosclerotinia borealis og Typhula ishikariensis).
INNLEDNING
Under samrådingsmøtet i Tromsø i februar 1984 mellom forsøksringene i Troms og Finnmark og Holt forskingsstasjon, stilte lederen i Vest-Finnmark forsøksring spørsmål om herbicidet mekoprop kunne redusere overvintringsevnen hos gras når behandlingen ble gjort om høsten. I Alta hadde en nemlig registrert at gjenlegg sprøytet om høsten med dette middel var totalskadd våren etterpå. Dette i motsetning til at enga ellers i området overvintret godt.
Ut fra det en summarisk visste om virkemåten til slike preparater - med bl. a. redusert fotosyntese som følge og etter hvert fall i sukkerinnholdet - ville en ikke utelukke dårligere overvintring etter slik behandling. Litteratur som indirekte støtter dette, viser bl. a. at såkalte „ ikke sukkersopper" vil kunne angripe plantene sterkere etter at behandling med slike midler har ført til fall i sukkerinnholdet (Eckblad, 1978; Horsfall og Dimond, 1957; Smith et al., 1947). Sannsynligvis kan en regne med at overvintringssoppene er,,ikke sukkersopper".
Det bør i denne sammenheng nevnes at Alta-området har lange snøvintrer. Markene er ,normalt" snødekt i omlag 200 døgn (figur 1). |